Lokker med stør-eventyr

06.02.2019

Kapital skriver om Polarfisk: Over 70.000 kroner kiloen for russisk caviar. Som følge av svimlende priser satser Polarfisk på produksjon av russisk caviar – med high tech-oppdrett av stør i Nord-Norge. Siste emisjon er nesten fulltegnet for gründer Anker Bergli.

Artikkel publisert i Kapital 6. Februar 2019 (Tekst: Jan Chr. Grandre). Gjengitt med tillatelse fra Hegnar media.

Mens oppdretts-Norge stort sett fokuserer på laks, ser en bitteliten aktør mot en av verdens aller mest kostbare råvarer: Caviar, eller russisk caviar som vi gjerne sier på norsk.

Den aller ypperste kvaliteten, rogn fra iransk beluga-stør, selges til svimlende priser. Caviar fra tilsvarende stør som Polarfisk skal produsere, selges for 71.000 kroner pr. kilo i USA.

Den norske gründerbedriften er mer jordnære og opererer med en kilopris på 22.000 kroner i sine regnestykker.

Nylig innbragte en emisjon i Polarfisk 8–10 millioner kroner som skal brukes til drift og utvikling av det landbaserte oppdrettsanlegget i Meløy i Nordland. Teknologien er utviklet i Norge og Danmark og er solgt til flere land.

Ønsker tyngre investor

Gründeren er hovedeier i Polarfisk. Han har med seg en større og om lag 500 småaksjonærer i selskapet. På litt sikt ønsker Bergli å fri til mer kapitalsterke investorer.

– Vi er åpne for å diskutere med seriøse investorer eller fond, men først ønsker vi å ha et ferdig produkt å vise til, noe folk kan smake og vurdere, forteller gründeren, som etter planen skal begynne prøveproduksjon av caviar i 2020.

Da er endel av fisken han har i anlegget kjønnsmoden og veier 5–6 kilo.

– Det viktigste er å få på plass hele produksjonsløypa og få et godt grunnlag for en bedrift som kan produsere caviar som kan selges over hele verden, forteller Bergli.

Han sier at han ønsker å bygge videre på renommeet norsk sjømat har kloden rundt. Tidligere har han drevet med oppdrett av ishavsrøye, men han la ned virksomheten i 2002.

60 millioner i resultat

– Hvor lander dere om dine planer med stør blir realitet?

– Da har vi en total produksjon på 10 tonn caviar pr. år og kan omsette for 120–150 millioner kroner årlig. Av dette vil vi sitte igjen med 50 prosent i resultat. Men alle vet at det krever endel og at det tar tid, sier Bergli.

– Hvor lang tid?

– Tidsaspektet avhenger mye av hvor raskt vi kan sette i gang bygging av nytt anlegg med moderne RAS-teknologi. Jeg håper at vi kan være i full produksjon i løpet av fire år.

– Hva gjør høykostlandet Norge egnet til å produsere stør?

– Selvfølgelig har vi høye kostnader i Norge, men produksjonskostnadene er likevel relativt greie samlet sett. Det er veldig strenge krav for å produsere mat, men i Norge har vi friskt og rent vann samt meget kvalitetsbevisste folk.

– Lønnsforhold taler vel mot oss i internasjonal konkurranse?

– Jo, men også effektivitet spiller inn, mange av stør-anleggene i verden er akterutseilt med tanke på teknologi, og dette produktet har, som sagt, en pris som gir oss en margin som kan forsvare investeringer i Norge, sier Bergli.

Stolt pionerselskap

Stolt Sea Farm er et pionerselskap i oppdrett av stør og produserer stør og caviar ved fire anlegg i California.

Selskapet, som også produserer piggvar og sjøtunge, omsatte for 74 millioner dollar første ni måneder i 2018, og hadde et driftsresultat på 9,7 millioner dollar i denne perioden.

Verdens største anlegg for stør ligger derimot i Abu Dhabi og Russland, ifølge Bergli.

– Hvorfor tror du Stolt Sea Farm har valgt å produsere stør i utlandet?

– De har kjøpt anlegg ute, som etter hva jeg vet allerede var i drift, men årsaken er sikkert også lovverket. Vi måtte ha spesialtillatelse for å få tatt inn rogn for å klekke stør, en ny fiskeart i Norge, sier Bergli og beskriver en tung prosess med søknader og konsesjoner som var både slitsom og økonomisk krevende.

– Fem sektoretater, departementet og Nordland fylkeskommune var inne i bildet før vi fikk konsesjon på oppdrett av sterlet stør, sibirsk stør og russisk stør, der sistnevnte er nærmest den dyreste kvaliteten under beluga-stør, forteller Bergli.

I 2015 kom det første gjennombruddet for den lille oppdrettsbedriften. Da overprøvde Klima- og miljøverndepartementet Miljødirektoratets skepsis til å introdusere en ny oppdrettsart i Norge. Departementet kom frem til at det er veldig liten sannsynlighet for rømming fra lukkede, landbaserte anlegg som Polarfisk satser på.

– Her snakker vi om lukkede lokaler med godkjente kar og rensing av avløp med sil, da er faren for rømming lik null, hevder Bergli.

Artikkel gjengitt med tillatelse, publisert i Kapital 6. Februar 2019 (Tekst: Jan Chr. Grandre).